Symfoni nr. 5 av Peter Tsjaikovskij
Andrew Litton og Bergen Filharmoniske Orkester

Opptak fra konsert torsdag 15. januar

Peter Tsjaikovskij Symfoni nr. 5

Andante - Scherzo (Allegro con anima)

Andante cantabile con alcuna licenza - Non allegro - Andante maestoso con pianoso

Valse: Allegro moderato

Finale: Andante maestoso - Non allegro - Presto molto furioso - Molto assai e molto maestoso - Allegro vivace

Andrew Litton dirigent

Tsjaikovskijs romantiske femte symfoni er en av Littons spesialiteter.

På samme måte som hans fjerde symfoni, bruker Tsjaikovskijs femte et hovedtema som gjentas. Symfonien har tonesatt flere filmer. Annie's Song av John Denver er delvis basert på blåsertemaet i andre sats.

Sergej Prokofiev: Symfoni nr 1, D-dur

SERGEJ PROKOFIEV (1891-1953)

Symfoni nr. 1, D-dur, op. 25

Klassisk symfoni (14’)

Andrew Litton dirigent

«Jeg forestilte meg at hvis Haydn hadde levet fremdeles, ville han ha bevart sin uttrykksmåte, samtidig som han ville ha absorbert noe av det nye», skrev Prokofiev om sin første symfoni. Han ledet selv urframførelsen med Petrograds tidligere hofforkester i april 1918, fire år før Stravinsky for fullt innledet den neoklassiske bevegelsen med balletten «Pulcinella». Det ble ingen oppstandelse – tilhørere og kritikere ble bare sjarmert av Prokofievs elegante verk. I den bemerkelsesverdige kombinasjonen av musikalsk fortid og nåtid «synkroniserte» han gammelt og nytt på en måte som resulterte i et spill levende kunstverk. Symfonien vrimler (som hos Haydn) av uventete toneartskifter, villedende melodiavslutninger og rytmiske finurligheter, og den sjarmerende komposisjonen har i alle år vært en publikumsfavoritt og i dobbelt forstand en klassiker.

Sæterjentens søndag

Ole Bull Sæterjentens søndag

Neeme Järvi dirigent

Melina Mandozzi fiolin

Ole Bulls kanskje mest kjente melodi fremført av orkesterets konsertmester Melina Mandozzi.

Emmanuel Chabrier: Ouverture til operaen Gwendoline

Emmanuel Chabrier (1841-1894)

Ouverture til operaen Gwendoline

Neeme Järvi dirigent

Den franske komponisten Emmanuel Chabrier skrev operaen Gwendoline i 1885. Librettoens handling er lagt til middelalderens England, og vi finner både fargerike slagscener og ømme kjærlighetsduetter i operaen. Operaen fikk sin urfremførelse ved Theatre de la Monnaine i Brussel i 1886, og ble godt mottatt.

Olav Berg: Bratsjkonsert
Andrew Litton og Bergen Filharmoniske Orkester

Opptak fra konsert torsdag 15. januar

Olav Berg: Bratsjkonsert (urfremførelse)

Andrew Litton dirigent

Ilze Klava bratsj

«En natt for noen år siden hørte jeg i en drøm et orkesterverk med solist. Da jeg våknet satt drømmen fortsatt i. Drømmer er ofte lite detaljerte og presise, så jeg hadde ikke klart for meg hvilket soloinstrument det dreide seg om. Atmosfæren var likevel slik at det måtte bli bratsj, denne litt vemodige, lett melankolske altsangeren, svarttrosten blant instrumentene. Og det ble noe drømmeaktig over musikken, som også er motsetningsfylt med innslag av aggressive orkesterpartier. Men jeg trengte altså en solist, så jeg kontaktet en venn jeg har stor tillit til og bad om råd. «Ilze Klava, en av de beste bratsjister jeg har hørt», sa han. Og akkurat det viste seg å stemme! Olav Berg. Bratsjkonserten inngår i orkesterets store bestillingsprogram OPUS 250 – en feiring av samtidens orkesteruttrykk.

JOHAN SVENDSEN (1840-1911)

Romanse for fiolin og orkester,

G-dur, op. 26

Neeme Järvi dirigent

Melina Mandozzi solist

Johan Svendsen Romanse for fiolin og orkester, G-dur, op. 26

Høsten 1881 var Johan Svendsen travelt opptatt med å undervise sine elever i Kristiania. Opplæringen foregikk i et rom som hans forlegger Carl Warmuth hadde stilt til disposisjon. Warmuth var en dyktig amatørmusiker, og hadde oppfordret Svendsen til å skrive et verk for fiolin og orkester. Men det så ikke ut til at han noen gang skulle få tid til å konsentrere seg om oppgaven. En misforståelse førte en dag til at en av elevene uteble fra undervisningen, og Svendsen var ikke i tvil om hva han ville bruke den ledige tiden til. I løpet av noen timer skisserte han en romanse, renskrev det hele om kvelden og troppet dagen etter opp hos en gledelig overrasket musikkhandler med det ferdige manuskriptet. Warmuth spilte gjennom solostemmen og forstod øyeblikkelig hvilke muligheter verket hadde. Han erklærte opprømt at han ville trykke romansen, og en smigret Svendsen overlot honorarspørsmålet til forleggeren. Dermed solgte han for en meget beskjeden sum rettighetene til det som skulle bli hans mest berømte komposisjon. «Han gav mig 200 Kroner, og jeg, der slet ikke havde videre Fidus til mit Værk, blev meget glad. Det var dog 200 Kroners Fortjeneste ved blot to Dages Arbejde!», fortalte han mange år senere i et intervju med en dansk avis.

Like etter denne transaksjonen gjestet den polske fiolinvirtuosen Stanislaus Barcewics den norske hovedstaden. Svendsen skulle lede konserten polakken medvirket i, og overrasket ham med sin nye komposisjon. Barcewicz øvde umiddelbart inn romansen, og stod for urframførelsen i gymnastikksalen på Akershus festning. Ved Musikkforeningens abonnementskonsert uken etter spilte han den igjen, og senere framførte han det nye verket i Dresden, hvorpå konsertmesteren i Gewandhaus-orkesteret presenterte det i Leipzig. Dermed var romansens internasjonale berømmelse et faktum. Da Svendsen døde var komposisjonen utgitt i 68 opplag.

Edvard Grieg: Symfoni, c-moll

Edvard Grieg(1843-1907)

Symfoni, c-moll, EG 119 (40’)

Allegro molto

Adagio espressivo

Intermezzo: Allegro energico

Finale: Allegro molto vivace

Neeme Järvi dirigent

David Stewart konsertmester

Bergen Filharmoniske Orkester fremførte Griegs Symfoni i c-moll for første gang i januar 1865, nesten nøyaktig 150 år siden. Orkesteret hadde siden verket på repertoaret flere ganger, men ikke etter 1867, da komponisten selv skrev «må aldrig oppføres» på partituret. Det skulle bli 1981 før orkesteret igjen spilte symfonien, da det med Karsten Andersen både «uroppførte» og spilte verket inn på plate for Decca. Nettopp Karsten Andersen og orkesterets innspillinger av norsk musikk; Svendsen, Halvorsen og Grieg, var en viktig inspirasjonskilde for Neeme Järvi som nå, sammen med det samme orkesteret, gir oss vår tids nytolkninger av denne musikken.